I disse utsmykkingene ønsket jeg å trekke en linje fra fortid og frem til i dag og samtidig gi et uttrykk med dagens formspråk og teknikk. Valget falt derfor på primstaven, en gammel kalender som er i ferd med å gå i glemmeboken. En del av beboerene på Torsnes alders og sykehjem er demente, men har likevel "langtids hukommelse" og det var min intensjon at kanskje kunne disse sybolene gi de tilbake minner fra en svunnen tid og også gi besøkende en påminnelse om fortiden og samtidig et samtaleemne.

Primstaven er ikke bare bare en folkelig kirkekalender, men inneholder
også elementer som ikke har noe med kirketradisjonen å gjøre.
Primstaver og merkedager er dessverre blitt glemt.
I gammel tid var det en hellig plikt for den som eide en primstav å ta
denne med når almuen var samlet til ?kross og kyrkja?, og så informere
hvor lenge det var til neste fest eller merkedag.
Det er fint at vi kan ta vare på en gammel kulturarv slik at den
ikke går i glemmeboken





" Mange sier ofte at fortid og historie ikke angår dem. De lever i øyeblikket
og syns at historie er kjedelig.
Det spennende er alt det nye: ny teknologi, ny musikk,nye trender.
De lukker dører bak seg og lever ?historieløst? som om fortida ikke har
eksistert, ikke engang deres egen.
Og motsatt: Det fins andre, ofte eldre mennesker, som fortsetter å leve
som om nåtida ikke eksisterer, og som ikke orker, eller ikke vil,
ta den nye tidas forandringer og utfordringer inn over seg.
De snur ryggen til verden og stenger dørene til samtida og framtida.
Som om livet allerede er slutt.

Begge disse holdningene er ytterpunkter,men samtidig typiske for den
tida vi lever i.
Enestående er de allikevel ikke. For også før i historien - og særlig i perioder
med raske og omfattende forandringer - har eldre mennesker vendt ryggen
til samtida og framtida, ungdom insistert på å leve i nå?et - i det nye.
Det spesielle med vår tid er at forandringene kommer så fort
og på så mange felter samtidig "*.

*fritt etter "TID" av Øistein Hølleland

PRIMSTAVENS SOMMER OG VINTERSIDE